Denne uken gjennomførte jeg to økter med data i 1- klasse, halve klassen om gangen.
I den første økten hadde jeg projektor og jeg viste elevene hva de skulle gjøre i introduksjonen av word. Eleven sitter ved pulter og ser framover mot lerretet.
Vi gjorde ting samtidig og ventet på hverandre i gjennomføringen. Jeg viste på lerret og elevene gjorde det samme. En fin time der elevene lærte seg å skrive (bruke tastaturet), viske (backspace), lage linjer (enter) og avstand mellom ordene (space).
I den andre økten kom det noe i veien i friminuttet mellom øktene og jeg rakk ikke å hente projektoren. Jeg måtte prioritere å hente maskinene. Jeg satte de fram og elevene kom til. Elevene satt denne gangen rundt samme bord. Alle skrudde på egen maskin, logget på og noen gikk rett på nett (litt ulikt tempo her). Jeg måtte stoppe de ivrigste, da vi ikke skulle på nett...
Da elevene var innlogget ba jeg de rekke opp venste hånd, noen måtte korrigeres. Når de hadde rett hånd oppe ba jeg de se ned på skjermen, til den siden som de hadde hånden oppe.Der er flagget med flere farger som er inni en blå ring. De fant knappet og den fikk navnet "start knappen". Ba de trykke på knappen og videre skrive inn w-o-r-d. Da kom det fram en ny logo; en blå w. Denne skulle de trykke på. Her var det mye vanskeligere å samkjøre og veilede elevene uten projektor. Her måtte jeg være så bevisst ordvalget mitt, for å veilede de til å gjøre riktig. Noen elever er veldig ivrige og klarer ikke vente på beskjeder. De velger å gjøre andre ting som igjen gjør at de havner andre steder enn der jeg tenker at de skal være ;-) ...men det er jo da du lærer og reflekterer over hvor viktig det er å være tydelig og konkret.
Elevene kommer inn i word og i den første gruppen fikk jeg vist hva som skjedde når man trykket på bokstavene, på enter ol. Da fulgte elevene med på lerretet og de hadde ingen spørsmål. De viste bare engasjement gjennom å bruke de samme knappene da de fikk gå i gang.
Men, den siste gruppen...der skjedde det virkelig noe. Jeg mistet de litt....de forsvant inn i aktiviteten helt og fullt. De hørte ikke meg, de bare så alle mulige slags alternativer som dukket opp forran de.
De startet å rope ut, å fortelle sine medelever hva som skjedde på skjermen. Noen kom til og gikk på egen maskin for å gjøre det samme. De hang over hverandres maskiner og trykket om hverandre - alle veier.
Jeg ble stående å se på...skal jeg stoppe de fordi de "bråker" sånn eller skal jeg la den faglige samtalen få løpe fritt selv om den var oppunder taket. Jeg valgte det siste. Jeg ble veldig interssert i hva som kom til å skje videre. De prøvde ut fonter, fontstørrelser, farger, marger, gjennomstreking, tykk skrift osv. På enkelte maskiner tror jeg ikke at det var mange valg som ikke var testet ut...
Jeg lurer litt på hva de lærte og hva de husker fra denne økten. Det kan jo hende at de virkelig har lært seg mye...de ble jo kjent med mulighetene, men kan de finne igjen alternativene neste gang....
Det blir spennende :-)
Hvem lærte egentlig mest? De som bare jobbet med det vi i utgangspunktet skulle gjøre eller gruppen der alle gjorde så utrolig mye mere enn det som var planlagt....
Hvorfor blir det slik når vi i utgangspunktet skal gjøre det samme og forskjellen er en projektor?
Dette er artig å reflektere rundt :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar